top of page
bok.jpg

For dine Barn

Ny roman av Andre Kirsebom     Planlagt for høsten 2026.

​

Pound The Alarm  

Hesten kom stormende mot henne, og hun kunne se sanden som sprutet opp rundt hestens hover. På hesten så hun en mørk mann som sveivet et stort nett over hodet, som om det skulle vært en lasso. Hun løp alt hun kunne, men det var tungt å løpe i sanden, og hesten nærmet seg raskt. Hun snublet og falt fremover. Fort, fort opp på bena igjen. Løp, løp. Så var hesten og rytteren oppe på siden av henne. I øyekroken kunne hun se at nettet hadde forlatt mannens hender og var på vei ned mot henne. Det strammet seg rundt henne. Det var ikke mulig å bevege seg. Hun var fanget og begynte å skrike. Skriket kom fra et sted langt, langt borte. Det var et skrik om hjelp. Så ble alt mørkt, og Alex våknet fra drømmen med et rykk.

​

Sakte kom hun til seg selv. Hun oppdaget at det allerede var blitt morgen. Hun var glad for at utesengen hennes lå i skyggen for morgensolen, ellers ville hun ha våknet tidligere. Hun elsket dette stedet. Skygge om morgenen og en vakker sol om kvelden. På natten var det nesten magisk å ligge her ute under pergolaen og se på stjernene. Sengen var unik. Hun hadde designet den selv. Det var en stor, rund dobbeltseng som var murt opp på tre kanter med puter langs veggene. På den måten var det like mye en stor sofa som en seng, og man kunne ligge i den i alle himmelretninger. Når det var fine kvelder, trengte hun ikke gå inn i huset for å legge seg. Hun bare elsket det. Og best av alt, det var godt å kunne være her alene, og slippe å ta hensyn til andre mennesker.

​

Drømmen hadde vært så levende. Det var lenge siden hun hadde hatt en så sterk og levende drøm. Det måtte vel bety noe. Hun hadde skreket etter hjelp. Var hun i fare? Trengte hun hjelp? Alex undret seg over hvem hun var i drømmen. Var det hun som løp, og noe som skulle skje? Eller identifiserte hun seg med en annen og tok plassen til kvinnen som løp? Det kunne jo hende at dette skjedde i real-time et eller annet sted på jorden, og at hennes sjel blandet seg med kvinnen som ble forfulgt. Da vil det være en kvinne fanget et sted. Men … det kunne også være noe som hadde skjedd tidligere et sted, det som hun fikk inn nå. Det er vanskelig med drømmer.

​

    

​

 Tid er vanskelig å forstå, og også om det gjelder en selv eller noen andre. Hun hadde hørt at mange hadde fått inn forvarsler om 9.11.- terroren i New York. Det var visstnok skrevet en bok om dette. Folk hadde fått inn et intuitivt varsel om at noe skulle skje, og hadde derfor ikke dratt inn til byen. Var dette noe slikt? Uansett hadde hun, på en eller annen måte, en følelse av at dette indikerte slutten på en relativt rolig tid i livet hennes. Hun elsket å være alene. Når hun var alene, fikk hun tid til å tenke, reflektere og være kreativ.

Kreativiteten hennes var hennes sterkeste side. Den trengte ro for å blomstre.

​

     Hun strakte ut den slanke kroppen sin. Alex var fornøyd med seg selv. Hun så bra ut, med sin solbrune hud, mørkebrune øyne og sitt mørkerøde, bølgete hår. Hun ble ofte tatt for å være en spanjol her på øya. Bedre det, enn å se ut som en likblek engelsk kvinne. Det hadde vært nok av dem på barneskolen. En del englendere hadde blek hud. Noen likte å være bleke, men hun var ikke en av dem. Hun var jo femti prosent fransk, og de pleide ikke være så bleke. Alex likte friheten hun hadde skaffet seg. Ja, hun var faktisk avhengig av den. Toleranse for rutiner og besteborgerlige skikker var ikke hennes vei. Det lot hun gladelig resten av familien styre med.

​

     Likevel, huhm ­– friheten kom med en kostnad. Skulle hun være ærlig md seg selv, var hun av og til ensom. Familien var langt borte. Hun hadde noen hun kjente løselig her, men egentlig ikke noen gode venner. Vennskap var skummelt, for folk kunne fort få forventninger til en. Da var det bedre å fly solo. Eller, var det egentlig det?

​

      Alex stod opp og gikk inn på kjøkkenet. Fra kjøleskapet hentet hun ut et stort glass med ferskpresset appelsinjuice som hun hadde tilberedt kvelden før. Hun drakk det mens hun lot blikket gli over havet. Fra høyttaleren på kjøkkenet strømte «Pound The Alarm» fra hennes egen spilleliste.

© 2019 Siden er laget av Andre Kirsebom

bottom of page