Et par klipp fra boken.

Oslo, fredag 1. oktober 2010. kl. 09.27 - Opptakten


Politidykkeren brøt overflaten noen få meter fra kaien, der kranbilen stod.
     «Det er et lik her nede! Et gammelt vassent lik!» ropte han opp til sin kollega fra politiet og kranbilsjåføren som stod og ventet på tørt land.
     «Et lik, hva slags lik?» kom det fra den andre politimannen.
     «Et menneske! Jeg fant bilen vi lette etter, men rett bortenfor ligger det et lik bundet fast i en gammel rusten gjerdestolpe!» sa dykkeren.
     «Ringer du kripos?», sa dykkeren og startet med å komme seg opp av vannet.
     En halv time senere ankom etterforsker Tom Hegre og åstedsgransker Sonny Flåmstad. Før de gikk helt frem, stoppet Tom på litt avstand. Han ville ta scenen inn over seg og lagre det i minnet. De nesten gråblå øynene hans sveipet området. Selv om han var en spenstig mann på litt over 180 cm, kunne han minne mer om en hauk der han nå sto og betraktet åstedet. Så gikk han frem til bryggekanten, der Sonny gav froskemannen et undervannskamera og ba ham ta noen bilder av funnstedet. Kort tid senere betraktet han og åstedsgranskeren bildene.
     «Kan du klare å få opp liket på en pen måte?» sa Tom til dykkeren.
     «Send ut kranen og noe tau, så skal jeg se om jeg får rigget det til.»
     Sjåføren flyttet kranbilen, som egentlig hadde vært der for å få opp en bil i forbindelse med en forsikringssvindel. Etter at den var flyttet nærmere slapp han ned et tau til dykkeren som forsvant ned i vannet. Kort tid senere brøt han igjen overflaten og viste Tom en tommel opp. Tom nikket, mens han så bort på sjåføren.  
     Kort tid senere dukket hodet til en mann opp av vannet, fulgt av overkroppen og snart var hele liket synlig. Mens det hang der, rant vannet fra klærne og ned i sjøen igjen.

 

 

Oslo Fredag 29. april 2016  - Kanalisering
 

«Jeg har med meg en eldre mann fra åndeverdenen. Han sier at han døde for bare to uker siden, og at han er din venn», sa Helen.
     Hun satt rett ovenfor en pent antrukket eldre mann, som bare hadde presentert seg som Torstein. Han hadde bestilt time for en mediumistisk kanalisering hos henne[1].  Dette var ikke en av hennes standardklienter. Normalt sett var det damer som var nysgjerrige på åndeverdenen eller sørget over sine kjære. Denne mannen var det noe spesielt med.  Ånden brøt tankerekken hennes da han fortsatte å snakke til henne. «Arthur», Arthur», sa han til henne.
      «Han forteller meg at han heter Arthur», sa Helen «Kan du forstå det?»
     Mannen ovenfor henne svarte at det kunne han.
      «Det er han jeg ønsket å treffe, viser han deg noe?»
     Helen ba ånden vise henne noe, og i sitt indre bilde så hun en bok og en rød rose.

 

[1] Et medium kan snakke med de som har død og gått over.
NB! For hver fotnote er det mer informasjon bak i boken.